| Se også : Tema Dvergvedder | ||
|
Dverganlegg - og fødselsproblemer Hos de fleste oppdrettere av Hermelin oppstår fødselsproblemer en eller annen gang, og dermed med døde avkom. - Hva kan være årsaken til dette? Én av årsakene kan være dette med det spesielle dverganlegget, og vi vil her forsøke å forklare noe om dette med dverganlegg hos Hermelin. Den Hermelin som vi til vanlig ser og kjenner til, på utstillinger og hjemme hos oppdretterne, har ett enkelt dverganlegg. Den har dermed hermelin egenart, med kort kompakt kropp, korte ører og kuleformet hode. Når to slike idealhermeliner pares sammen, skal det statistisk bli slik at halvdelen av avkommene får ett enkelt dverganlegg, en fjerdedel får dobbelt dverganlegg og den siste fjerdedel tilsier da at de ikke får dverganlegg. Noen med dverganlegg vil dø. Et avkom med dobbelt dverganlegg er små «misfostre» som enten er dødfødte eller de vil dø kort tid etter fødsel. Disse blir ofte kalt «minier», da de er ca. halvparten i størrelse i forhold til et vanlig normalt hermelin avkom. De unger som dør innen kort tid etter fødsel, er for at de er for små til å klare å få i seg melk (de blir «skviset» vekk av større unger). Men hvis en hermelin hunn skulle få kun slike «minier», vil disse ikke klare å holde på varmen de første dagene, og de vil dø av en kombinasjon av matmangel og forfrysning. Et avkom i et hermelin kull som ikke får eller ikke mottar dverganlegget, er de som vil ha en voksen vekt på vel 1,5 kg. Slike kaniner vil få lengre ører, osv., og vil ikke få det hermelin egenart som vi ønsker og som standarden beskriver: «Hermelin er en rase med sin egen profil». Hvis en krysser inn en Hermelin uten dverganlegg, vil en minke arveligheten for det doble dverganlegg. Men et annet problem vil oppstå, da disse ungene ofte kan bli så store at moren får problemer når hun skal føde slike unger. En vil som regel da få dødfødte unger, grunnet at moren har brukt for lang tid på å føde én eller flere store unger. Dverganlegg kan gi 3 kombinasjoner Danske Lars Ellyton beskriver at ved sammenparing av to hermeliner vil en kunne få følgende kombinasjoner: 1: En kaninunge som får ett kanin-gen fra begge foreldre, og altså ingen dverg-gen. 2: En kaninunge som får ett kanin-gen fra den ene foreldre og et dverg-gen fra den andre. 3. En kaninunge som får ett dverg-gen fra begge foreldre, og altså ingen kanin-gen. Ut fra disse tre ovennevnte «inndelinger» kan vi beskrive ungene slik: 1: Dette vil da være unger som vi sorterer «vekk» for disse vil bli for store. De mangler altså dverg-genet og de vil vokse seg større en den Hermelin som vi ønsker. 2: Dette vil normalt være avkom som vi vil kalle en alminnelig god Hermelin med den størrelse og profil vi ønsker. 3: Dette er altså en med dobbelt dverggen og vil være en av de alt for små unger «minier» som innimellom kan komme i et hermelinkull. - Altså et avkom på ca. halv størrelse fra de øvrige i kullet (hvis det da er andre i kullet). «Minier» er født uten «hjerneskalle». Hvis en prøver å få disse til å leve opp (for å se dens opp-vekst, som blir kort), så vil en se følgende: Det samler seg i løpet av første uke vann i hodet. Der hvor hjerneskallen skulle vært, kommer en stor vannbyll i stedet. Typisk er også pelsen ullen og underlig. Det er ingen mening i å få disse til å leve. Disse små avkom oppstår som en konsekvens av gener som foreldrene gir dem.
|
|
Tema: DVERGVEDDER Dvergkaninklubbens leder, Hilde Krogedal, mener det kan være en god idé og ta opp emner innen Dvergvedder-avlen. Skal en komme videre, uansett hvilken rase en driver med, må det settes opp som tema i diskusjonsforum. Denne artikkelen var i TK i 1999, er skrevet av Ami Jacobsson (da red. i Tass) og er et godt eksempel på hvordan man i et forum sammen kan få fram viktige momenter i et målrettet avlsarbeid. Eksempelvis kan denne artikkel også benyttes i kurssammenheng, kurs 4189: Kaninoppdrett
|